Hvorfor er du ikke her hos meg?

Jeg savner deg. Du var altid der for meg. Jeg tenker på deg hver dag før jeg legger meg. Og hvor mye jeg hater meg selv for å ikke være i begravelsen din og at jeg ikke har vært på graven din. Jeg er bare ikke tøff nok. Jeg gråter bare ved å skrive dette. Jeg lover deg vennen, jeg skal komme på graven din. Alt er så tøft for tiden. Alt går imot meg, jeg prøver å være sterk men av og til kan d bli litt for mye.. Jeg er super glad for at jeg har de vennene jeg har og at jeg kan stole på dem. Men jeg skulle ønske du var her med meg nå. Hvorfor måtte du dra? Du fortjente det virkelig ikke vennen. Du skulle vært her med meg. Hvorfor deg?