why?

Ting var bedre før kanskjed blir bedre senere..
Mister venner og man får nye... Man ser kjærligheten i øye men synet kan bedra.. ikke alt er like enkelt som vi vil d skal være.. Jeg for den sak skyld klarer ikke jeg stoppe hode mitt for å tenke, "what if?" jeg har mistet en god venn av meg og d gjør vondt.. jeg trodde jeg taklet d bra men når jeg får vite at han er på besøk i byen er d som om jeg vil stengemeg inne til han har dratt.. Hvordan kan man være så glad i en person som har såret deg.. Og begge er for stolt til å gjøre noe med d vi har mistet.. men jeg har tenk å beholde stoltheten min og jeg har ingen grunn for å unnskylde meg.. åhh.. jeg tenker for mye.. veit ikke no mer jeg skal si.. er noe til jeg skulle fortelle men jeg må bli klok på det selv.. veit ikke selv hva som skjer.. :*